Nettside med database

(Nettsiden er optimert for bruk i Google Chrome, derfor er det best om dere ser på siden i Google Chrome).

Jeg valgte å gå videre med konseptet SkiBillett, som jeg brukte når jeg designet en applikasjon med Adobe Illustrator og viste den frem i Marvel.

Nettsiden min består av en index og tre undersider. Alle undersidene, med unntak av “Skisentere og åpningstider” bruker en del javascript til animasjoner og lignende. To av undersidene, “Kjøp billetter” og “Mine billetter” har navigasjon inne i siden, får å endre på hva som vises på siden. Knappene i menylinjen i header fungerer som navigasjon mellom undersidene, og trykker man på logoen min, i venstre hjørne, kommer man tilbake til index av nettsiden.

Hvordan jeg brukte Firebase og JSON-filen i nettsiden

Jeg startet med å lage en JSON-fil, la inn filen i Firebase, og refererte til Firebase med javascript. På denne måten ble data som jeg skrev i JSON-brukt i undersiden “Kjøp billetter”. Jeg brukte også Firebase til å lagre “kjøp” som er gjort på nettsiden, med en unik ID, antall, og navn på vare definert automatisk.

I starten av idémyldringsprosessen planla jeg at billetten man valgte, ble lagret i Firebase, før man så ble sendt videre til “Mine billetter” undersiden. I tillegg ville jeg at “Mine Billetter” undersiden skulle være unik; at den skulle vise den billetten du hadde “kjøpt”, på den forrige undersiden. Problemet er at for at denne prosessen skal fungere må kjøpet knyttes til brukeren; den må lagres i Firebase med en brukerID, eller en annen form for tilknytning og lagring opp mot brukeren. Dette har vi ikke lært og etter litt research fant jeg ut at det var litt for avansert.

På grunn av dette lagde jeg “Mine billetter” undersiden enklere; bare med et bilde som skifter basert på trykking på enten knappen: “Gyldige” eller “Utgåtte”, samt en knapp nederst som viser QR-kode, når man trykker på den. (dette gjorde jeg ved bruk av bootstrap sin “module”.

Den siste undersiden, “Skisenter og åpningstider”, er en enkel informasjons-side, lagd med HTML og litt styling.

For at nettsiden skal være kompatibel med enheter i alle størrelser, måtte jeg bruke responsivt design. Dette har jeg lagt inn i alle undersidene, og jeg har følgende brakpoints på de forskjellige undersidene:

“Kjøp billetter”: 736px og 480px

“Mine billetter”: 480px

“Skisentere og åpningstider”: 480px

Header, på alle undersidene, og index: 789px

Det er verdt å merke seg at gjennom hele nettsiden, spesielt på knappene, har jeg brukt mye Bootstrap for å gjøre stylingen av knappene enklere. I tillegg har jeg forsøkt å beholde de samme fargene på hele nettsiden for å skape et mer helhetlig prosjekt.

18789163_874062842732573_2014454678_o

UML for attributtene til en billett, samt relasjonene mellom nettsiden, kundene, billettene og skisenterne. (hvis det er noe dere lurer på eller jeg har skrevet feil på relasjonskartet eller UML-modellen for JSON-objektene, så si ifra så skal jeg forklare/rette opp feilen.

Advertisements

App-design og brukervennlighet, del 3

Link til Marvel: https://marvelapp.com/261dc22

Jeg valgte å gå videre med appen hvor man kjøper skikort. Videre valgte jeg navnet SkiBillett, for appen.

Introduksjon

Som sagt i del 2 av prosjektet, vil denne appen gi brukeren muligheten til å kjøpe skikort, ikke bak skranken i et skisenter, men hjemme i en applikasjon. Med en slik app vil kunden spare tid, samt også ha billettene sine praktisk plassert for videre bruk. Appen fungerer slik: 1. Logg inn, 2. kjøp billett, 3. skann QR-kode i automat eller i kasse, 4. få skikortet med din billett. Jeg har prøvd å lage et brukergrensesnitt som ser innbydende ut men som fortsatt er praktisk og lett å forstå. Jeg har også valgt å ha et bilde av himmelen med skyer som bakgrunnsbilde for de fleste sidene i appen, fordi det ikke forstyrrer så mye, men også ser fint ut og gir assosiasjoner av skibakken. Før jeg forklarer hvordan applikasjonen virker, må jeg si dette: For at denne app-ideen kan fungere, må skibakkene utvikle en automat som skanner QR-koden til kundenes billetter, for deretter å gi ut et skikort. Blir en slik automat utviklet, vil denne ideen fungere.

Appens funskjonalitet

Jeg bestemte meg for ikke å lime inn bilder fra appen inn i dette wordpress dokumentet. Derfor må du gå inn i marvel-prosjektet jeg linket på toppen av dokumentet, for å se på sidene jeg skriver om.

Ved åpning av appen møter man en enkel innloggingsside (her kan du trykke på brukernavn og passord for å se hvordan innloggingen vil fungere). Innlogging er nødvendig ved kjøp av gruppebilletter eller sesongkort; ved gruppebilletter, for eksempel en familiebillett, kan man ha hele familiens kjøp registrert på én bruker, og det vil da være lett å ta ut billettene. ved kjøp av sesongkort er det også viktig å ha en bruker siden det da vil sees i databasen til skisenteret hvem som har sesongkort, samt det vil være lett for brukeren å få et nytt kort hvis det gamle er mistet. Når man har logget inn, eller registrert seg som ny bruker, blir man møtt med hovedmenyen. Her har man fire valg: Kjøp billetter, mine billetter, skisentere og åpningstider, og kundeservice. Her presenteres de fire viktigste funksjonene til applikasjonen. Under hovedmenyen har jeg designet undersidene ”Kjøp billetter” og ”Mine billetter”, så vi går dit. Hvis man vil kjøpe en ny billett, om det skulle være dagskort eller sesongkort, trykker man på ”Kjøp billetter”. Man blir her møtt med to menyvalg: Single billetter og gruppebilletter. Under menyvalgene ligger de forskjellige billettypene man kan kjøpe. Etter man har valgt én av de, for eksempel dagsbillett, kommer man til bestillingssiden. Her skal man velge skisenter og startdato til billetten. Etter du har valgt hvor og når billetten gjelder trykker man på ”Kjøp din billett” får å kjøpe billetten. Når billetten er kjøpt vises den slikt:

Siden viser når billetten utgår, med både dager, timer, minutter og sekunder (tenk RuterBillett appen)Her må du trykke på ”QR-knappen” for å kunne skanne QR-koden. Når den blir skannet, i kassa eller av en automat, får du ditt skikort som gjelder for den biletten du kjøpte. Vil du se på billetter du har kjøpt før, men som er utgått, trykker du på menyvalget som sier ”utgåtte billetter”. Her er en oversikt over tidligere kjøpte billetter, hvor du kan kjøpe en type billett du har kjøpt før, på nytt.

App-design og brukervennlighet, del 2

Innledning

Under idé-utviklingsprosessen kom jeg fram til tre problemstillinger:

  • Venting i skisenter når man skal kjøpe heiskort, samt at man ikke kan ha noen form for heiskort digitalt på en app;
  • At jeg ofte glemmer å gjøre oppgavene hjemme
  • At jeg vil sammenligne og konkurrere bilder, med andre fotografer. Problemløsningsprosessen her gikk ut på å designe én grov skisse til en app for hver av disse problemene. Skissene, som er designet i Adobe Illustrator, er bare en del av brainstormingsprosessen; skissene er enkle fremstillinger av hvordan en slik app kunne fungert med oppbygning og brukervennlighet i tankene. Estetikken til applikasjonene var ikke hovedfokuset.

 

Applikasjon idé nr. 1: heiskort-app

 

Lørdag 8. April 2017 starter påskeferien, tusenvis av nordmenn kommer til å hive seg foran rattet og opp til fjells for å tilbringe høytiden sammen med venner og familie.

Skjermbilde 2017-03-13 kl. 20.56.18

Startsiden

Når søndagen skal brukes til å kose seg i bakken er det ikke rart mange blir irritert når de må vente lenge for å kunne kjøpe dagskort! Dette problemet løses med heiskort-appen.

Skjermbilde 2017-03-13 kl. 21.14.33

Side nr. 2 når du kommer inn i appen

Den generelle ideen er en app hvor du kan kjøpe heiskort til skibakken. Man lager en bruker, og kjøpene man gjør lagres da på denne brukeren. Etter man har kjøpt et heiskort, om det er dagskort eller sesongkort, får man en QR-kode. QR-koden skannes av en automat og billetten din blir printet ut; du er klar for bakken!

 

 

Appliksjon idé nr. 2 – lokasjonsbasert to-do list app

 

Selv om en to-do list app har blitt lagd mange ganger før, vil denne applikasjonen fungere som en niché-produkt innenfor denne applikasjonskategorien. Se for deg dette: Du har ett spesifikt sett med gjøremål hjemme og et annet spesifikt sett med gjøremål på jobben. Istedenfor å ha en applikasjon som blander alle disse gjøremålene, vil denne applikasjonen se hvor du befinner deg, og deretter bare vise de gjøremålene som er relevante for deg akkurat nå!

 

 

 

Applikasjon idé nr. 3 – bildekonkurranse app

 

La meg presentere disse to spørsmål:

Har du et talent for å ta fantastiske bilder? Har du lyst til å tjene penger?

Er svaret ja på begge disse spørsmålene, er dette appen for deg!

Med denne appen sender du inn bilder, og de blir likt eller mislikt av brukerne som er med (tenk på tinder). Bildet med flest likerklikk hver uke er kronet vinneren; Hvis man vinner får man penger basert på hvor mye man selv har lagt inn i potten og hvor mye motstanderne har lagt inn i potten.

App-design og brukervennlighet, del 1

Navn: YouTube

Utviklere: Steve Chan, Chad Hurley, Jawed Karim; ble utviklet februar 2005 og kjøpt opp av Google i november 2006.

Antall brukere: Over en milliard brukere, men ukjent hvor mange som bruker mobil-appen

Steve Chan, Chad Hurley og Jawed Karim, som senere skulle bli grunnleggerne av YouTube, jobbet alle i PayPal. PayPal, Tidligere x.com, var i 2002 mye mindre enn det er i dag. På grunn av interne strider, blant annet om CEO posisjonen i selskapet, slet PayPal økonomisk. Derfor bimagele mange i PayPal svært glade da eBay kjøpte selskapet høsten 2002. Investeringen, som kostet eBay 1,5 milliarder amerikanske dollar, gjorde at Steve Chan, Chad Hurley og Jawed Karim fikk pengene de tre trengte til å starte opp på ny med et nytt selskap; YouTube. Selskapet startet sin beta-periode i mai 2005, og har senere vokst til å være en av de mest besøkte nettsidene i verden. Nå har YouTube over en milliard unike brukere, og hver dag ser vi over hundre millioner timer på YouTube til sammen. Prinsippet til YouTube er enkelt: nettsiden og applikasjonen gir alle muligheten til å skape og dele innhold i form av videoer på nettet, så lenge du har tilgang til Internett og kamera.

Youtube er nå en av de mest brukte appene på markedet. YouTube appen for iPhone ble lansert i 2007. Kort tid senere ble den bygd inn i operativsystemet Android også.

Appens funksjonalitet (å se på videoer) er noe man oppfatter med en gang man åpner den.

image

Det første man møter på er en startside, noe som blir tydelig vist frem ved hjelp av både teksten og ikonet øverst til venstre. Her blir det vist fram videoer som du kan se på, og på denne måten fanger appen oppmerksomheten din med en gang. Noe som er viktig å merke seg er at man ikke trenger å logge inn / registrere bruker for å kunne se på videoene, noe som er veldig positivt. På denne måten trengs det veldig få trykk/steg for å komme i gang.
image

For å se på en video er det bare å trykke på den store og tydelige “thumbnail”-en (forsidebilde til videoen) til den tilhørende videoen, eller på teksten under. Til høyre for tittelen på videoen er det en meny-knapp, og på bildet ovenfor kan du se hvordan det ser ut om man trykker på den. Her kan man f.eks. legge videoen til i “Se senere” eller dele den med andre.

image

image

Noe som YouTube virkelig får til er videoavspilleren sin. Dette er hva som kommer opp på skjermen når man trykker på en video. Man skjønner lett hva de forskjellige knappene gjør, og deres posisjon på skjermen føles naturlig. Øverst i høyre hjørne finner man funksjoner man ikke bruker alt for ofte, mens i midten av skjermen finner man funksjoner man har bruk for nesten hele tiden. Knappene er som regel synlige.
Av og til kan det være vanskelig å se knappene hvis videoen du ser på inneholder farger som matcher fargen til knappene. Men grunnet den gunstige og konsistente plasseringen av knappene er dette sjeldent et problem for brukeren.

På midten av skjermen kan vi gjenkjenne symboler de fleste har sett før på kontrollen til en TV eller en DVD-spiller. Dette er et smart valg av symboler av YouTube. Å bruke eldre godt kjente symboler er med på å lage en enkel og problemfri brukeropplevelse. Nederst på videoavspilleren kan man se en progresjonsbar som viser deg hvor i videoen du befinner deg.

image

Hvis man snur telefonen 90 grader vertikalt vil hele skjermen endre seg. Da blir videoavspilleren mindre, noe som frigjør store mengder med plass på skjermen. Plassen som blir frigjort blir brukt til å vise annen nyttig informasjon. Det første og viktigste kommer øverst, nemlig en kort beskrivelse til videoen og hvilken YouTube-kanal som har lagt den ut. Deretter gir appen deg muligheten til å “like”, “dislike” eller kommentere videoen. Den som legger ut videoen har muligheten til å deaktivere disse funksjonene.

Det siste som vises er forslag til andre videoer relatert til videoen du ser på. Det er en flott funksjon hvis du ønsker å se flere videoer om emnet du ser på. Dette er også en god måte for YouTube å forlenge tiden du bruker på å se på videoer i tjenesten deres.

image

Den siste funksjonen som er en del av YouTubes brukervennlige design er det minimerte videoavspillingsvinduet. Denne funksjonen gir deg muligheten til å se på en video,  samtidig som du søker deg fram til neste video. Videoen du ser på blir minimert til et lite rektangel nederst i høyre hjørne på skjermen. Dette er en funksjon jeg bruker hele tiden. Den gir meg muligheten til å finne andre videoer relatert til det jeg allerede ser på, og minsker tiden jeg ellers ville ha brukt på dette betraktelig. Slike funksjoner er veldig viktig for å oppnå en vennlig og uanstrengende brukeropplevelse.

Alle disse funksjonene kombinert sammen er det som skaper det bra brukervennlige designet som er appen YouTube.

Appen har generelt et enkelt, simpelt og enhetlig design. Den er veldig fleksibel og gir en god brukeropplevelse samme hvilken enhet du bruker. Teksten er som oftest lett å lese. Den bruker riktig farge på teksten i forhold til bakgrunnen, og skriftstørrelsen er stor nok til å være lett leselig men samtidig ikke ta for mye plass. Teksten øverst i venstre hjørne og ikonene i navigasjonsbaren gjør det veldig enkelt å forstå hvor man befinner seg i appen. Strukturen og utseendet av appen holder seg likt og gjenkjennbart i gjennom hele brukeropplevelsen. Dette gjør at det er lett å skjønne hvordan man navigerer seg, og at man ikke glemmer hvordan appen brukes. Det kreves få steg for å komme frem til der man ønsker, og man får alltid rask respons. Navigasjonsbaren er alltid tilgjengelig (om den er skjult er det bare å sveipe nedover), og fargebruken er enkel og gjør det lettere å skille mellom “delene” av appen.

Appen YouTube er noe vi på gruppa bruker på en daglig basis. Den har en brukeropplevelse som er både simpel og elegant, og vi synes derfor at den er enkel å forstå og fantastisk å bruke. Vi gir denne appen et terningkast 6 av 6.

 

Kilder:
https://www.youtube.com/yt/press/statistics.html
https://en.wikipedia.org/wiki/YouTube

Digital Samtid Del 3

Mener du Edwards Snowdens handlinger er nødvendige og riktige? I så fall, hvorfor? Hvis nei, hvorfor?

 

I Edward Snowden sitt intervju med den tyske TV-kanalen NDR forklarer han hvorfor han valgte å spre hemmelighetsspemplet informasjon om amerikansk overvåkning på deres eget folk og også personer utenfor amerikas grenser: «I would say sort of the breaking point is seeing the director of NSA directly lie under oath to congress; There is no saving an intelligence community that believes it can lie to the public and the legislators who need to be able to trust it and regulate its actions. Seeing that really meant it was no going back».

Da Edward Snowden publiserte hemmelighetsstemplet informasjon rundt sentrale etteretningsoperasjoner, både innenfor det amerikanske etteretningsbyrået NSA, og andre etteretningsbyråer som GCHQ i Storbritannia, ASD i Australia, CSEC i Canada og mange flere, visste han at det han gjorde var ulovlig. Derfor var han tvunget til å reise utenlands for å utlevere informasjonen til journalister og verdens befolkning. Han måtte også søke om asyl i utlandet, for å reise tilbake til USA ville ende med at han måtte forsvare seg i en sak han ikke kunne vinne. Så hvorfor gikk Edward Snowden gjennom alt bryet med å lekke informasjonen? Han gjorde det fordi han mente at den amerikanske befolkningen, samt resten av verden, fortjente å få kjennskap til disse programmene. I hans øyne var lekkasjene hans et moralsk og etisk riktig valg, selv om det var et ulovlig valg. Her er jeg helt enig med Snowden; å opprettholde overvåkning av verdens befolkning uten å gå via sentrale kontrollerende organer innenfor regjeringene til de involverte landene er et grovt overtramp av både vår frihet og personvern. Når den mest involverte aktøren i disse operasjonene, nemlig NSA, i tillegg har løyet under ed i amerikansk kongress gjentatte ganger når de blir spurt om de innhenter informasjon om den amerikanske befolkningen, indikerer det at programmene som ble oprettholdt ikke alltid foregikk i henhold til amerikanske og internasjonal lovgivning.

 

Hvilke problemstillinger og konsekvenser mener du er forbundet med Edward Snowdens og liknende lekkasjer?

Den største problemstillingen med slike lekkasjer av hemmelighetsstemplet informasjon er om informasjonen som kommer frem skal virke som et skjold for å beskytte gjerningspersonen som uthentet den. Hvis funnene til Edward Snowden viser at regjeringen i USA samt andre land har sveket deres egen befolkning gjennom å opprettholde programmer som innhenter og lagrer informasjon om enkeltindivider selv om de ikke er mistenkte i en kriminell handling, burde da Edward Snowden slippe kriminell forførgelse?

 

Hvilke problemstillinger og konsekvenser er forbundet med innhenting av data på den måten Edward Snowden har avslørt?

Hovedargumentet som mange sier når de mener at de ikke bryr seg om statlig overvåkning er: «jeg har ingenbting å skjule, så hvorfor skulle jeg bry meg?». Dette argumentet sier at det er greit for myndigheter å hente inn min private informasjon, uten mitt samtykke, fordi jeg ikke føler jeg har noe å skjule for myndighetene. Det disse personene ikke innser er at det ikke bare handler om privatlivene deres, og forfølgelse av eventuelle kriminelle handlinger; det handler om deres frihet. Når tilstrekkelig av deres data-aktivitet samles inn til å kartlegge deres interesser, vaner, orientering (hvor de går og når), samt kjøpekraft og kjøpsvaner, kan denne informasjonen brukes til å lage en analyse om personen og videre selges til høystbydende. Denne typen datainnhenting og analyse kalles psykometri og har blitt brukt blant annet av Cambridge Analytics til å kartlegge hele den voksne befolkningen i USA. Med kartlegge mener jeg at ved bruk av deres stordata kunne selskapet lage en profil for hver eneste voksne person i Amerika hvor man, med ganske stor sikkerhet kan kartlegge personenes: kjønn, alder, interesser, seksualitet, verdier, ekstroversjon, nevrotisme, partitilhørighet osv. Deretter selges informasjonen videre. Det er ingen måte å argumentere mot at dette er et brudd på menneskers frihet og personvern.

(kilde: https://nrkbeta.no/2017/02/04/dataene-som-snudde-verden-pa-hodet/)

Informasjonen kan også brukes til andre ting, f.ks til å hente data fra utendlanske selskaper for å hjelpe til med produktutviklingen til egne produkter.

 

Hva slags tanker har du gjort deg du om de digitale sporene du hele tida etterlater deg?

 

Selv om jeg selv kan bruke argumentet jeg skrev overfor og si at jeg ikke har noenting å skjule, bør jeg fortsatt tenke på det digitale fotavtrykket jeg legger etter meg kontinuerlig. Selv om jeg mener jeg ikke har noe å skjule kan jeg fortsatt dukke opp gjennom søketjenester som XKeyScore. Men det er også viktig å ikke bli for paranoid og ikke la redselen for overvåkelse hindre livet mitt på noen måte.

Hvordan nåtidens internett og informasjonsteknologi endrer vår hverdag.

Vi lever i en forandret tid; med internett er nå kunnskap og sosiale relasjoner simplifisert og bare sekunder unna. Dette er gjort mulig med en stor fascinasjon og kontinuerlig arbeid for å forbedre informasjonsteknologien. Dagens informasjonsteknologi, koblet sammen med et utrolig lett tilgjengelig internett, har endret hvordan vi i Norge, og store deler av den vestlige verden, kommuniserer og forholder oss til hverandre, og til informasjon.

Når Medietilsynet i 2016 undersøkte ungdom mellom 14 og 16 sitt internettbruk kom det frem at ungdommer i Norge i denne aldersgruppen i dag bruker 5-6 timer på nettet hver dag. Synet av slike tall kan være både overraskende og foruroligende, men jeg synes ikke at det er overraskende. Uansett, før man spekulerer videre hvilke konsekvenser et slikt nivå med internettbruk kan ha, er det viktig å forstå hva vårt internett faktisk er. Det Store Norske Leksikon definerer internett som et ”nettverk av datamaskiner som kommuniserer med hverandre i henhold til protokollen Internet protocol (IP).” En viktig distinksjon her er at internett ikke er det samme som world wide web; WWW, eller world wide web, er simpelthen bare ett globalt informasjonsrom innenfor internettet som brukes til de aller fleste nettsteder. Men det finnes fortsatt andre informasjonsrom i vårt internett.

Dokumentarfilmen ”Lo and behold” viste både de positive og de negative konsekvensene samt mulighetene for internettet og moderne informasjonsteknologi. Her er mine svar på spørsmålene angående filmen:

Var det noe som overrasket deg i filmen, i så fall hva?

Det var mye informasjon fra filmen som for meg var ny og overraskende. En av de er at hjerneaktivitet nå kan måles utenfor hjernen og man kan se at vi mennesker har, generelt sett, de samme tilknytningene og visualiseringene av ord og situasjoner uansett oppvekst, språk eller fødested. At hele internettet kan gå ned for telling med en stor erupsjon fra solen, og at vi først da vil innse hvor avhengige vi er av internettet i dag.

Var det noe som var vanskelig å forstå? I så fall hva?

 

Hele konseptet med internett er for meg relativt vanskelig og forstå, og når en person prøvde å forklare responstiden til internettet med utregninger og formler ble ikke oppgaven enklere; snarere tvert i mot.

 

Nevn noen avgjørende måter internettet har forandret dagliglivet vårt på.

 

Internettet har ført oss mye mer sammen, men samtidig ført oss lenger fra hverandre. Internettet har gitt oss en enkel  måte og kommunisere med venner, men også med nesten alle andre i verden! Hadde ikke jeg hatt internett tviler jeg på at jeg hadde vært like mye på rommet mitt alene; jeg hadde vært mer med venner og familie i virkeligheten. Jeg hadde også vært mer tilstede generelt: med internett i lommen til enhver tid er jeg både overalt og ingen steder samtidig.

 

Til slutt skal jeg svare på oppgavene som ligger vedlagt i teksten Digital samtid – del 1.

 

DEL 1

 

1: hvor mange timer bruker jeg daglig på Internett?

 

A – Jeg vil tro rundt 5-6 timer.

2: Hvilke apper og sosiale medier bruker du daglig?

 

A – Jeg bruker Facebook, Snapchat, Instagram og Reddit daglig

 

3: Hvor mange i Norge bruker Facebook og Snapchat?

 

Norge har 3 millioner daglige brukere på Facebook, og http://sosialkommunikasjon.no/brukertallene-i-sosiale-medier/ sier at rundt 2,7 millioner nordmenn er på Snapchat.

 

4: Hvor mange nordmenn bruker internettet?

 

Jeg fant ikke tall på dette men jeg tror det er trygt å si at nesten alle nordmenn bruker Internett.

 

5: Hvordan kan økningen av ensomhet skyldes den digitale måten vi kommuniserer?

 

Når mesteparten eller en stor del av kommunikasjonen vår skjer vie Internett distanserer vi oss fra virkeligheten; samtalene kan føles mindre ekte. Det er også vanskeligere å faktisk finne ting å gjøre sammen når det er enklere å bare chatte på nettet.

 

6: Hvilke fire punkter kjennetegner kommunikasjon på sosiale medier?

 

  • Flere møtepunkter
  • Store sosiale nettverk
  • Kortere tidsintervaller
  • Mange-til-mange situasjon.

 

DEL 2

 

1: hva er forskjellen på vertikale og horisontale sosiale systemer?

 

Vertikale sosiale systemer er sosiale relasjoner som foregår i virkeligheten, med familie og venner. Horisontale sosiale systemer er mer kompliserte og involverer bruk av sosiale medier og Internettet.

 

2: Hvordan kan teknologi styrke kommunikasjon og sosial tilhørighet?

 

Teknologi kan simplifisere og minske problemer for kommunikasjon; både ved anonymitet og den naturlige avstanden slik kommunikasjon skaper.

 

3: Hvordan kan språklige og kulturelle minoriteter bruke sosiale nettverk?

 

Sosiale nettverk kan gjøre det enklere for minoriteter å kommunisere og føre til en sterkere følelse av tilhørighet til samfunnet.

 

4: Kartlegg din egen hverdag. Hvor mange timer brukte du på å sove, trening, skole henge med venner, familie, alene på rommet? Når brukte du sosiale medier mest?

 

 

 

 

tirsdag 10. januar 2017

 

 

  • sto opp 0730; 7 timers søvn.
  • Skole til 1540
  • Hjemme rundt 1600
  • Et par timer med Netflix
  • Begynne å øve til prøve 1800
  • Legger meg til å sove 2300.

 

  • Brukte sosiale medier mest på skolen og den første tiden når jeg kom hjem.

 

Dibs on Dips

Jeg valgte å lage en nettside hvor jeg skal selge dipper til potetgull, frukt og grønnsaker. Nettsiden skal hete Dibs on Dips.

Foreløpig er designet på nettsiden forholdsvis enkel; header er en enkel navigasjonsmeny til tre undersider, main er ett bilde av dip (har lyst til å lage slideshow etterhvert) og footer er kort om produktene våre og linker til sosiale medier. Jeg har også lagd alle ikonene reverserte i farger så jeg håper å kunne kode inn en forandring med “hover” kommandoen. Siden skal bli endret til mobilversjon for 480 piksler, og eneste effektive forandring per nå, er at bildet forminsker men forblir midtstilt, ikonene blir forskjøvet og skriften i footer blir komprimert. Det kan hende det blir får smått i mobilversjonen til å beholde den forklarende teksten under ikonene, da fjerner jeg teksten og har ikonene for seg selv.  dips_pcdips_mobildips_ikoner